Pip Pip Pip Piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip!!!! Den hersens vekkeklokka skjærer hull i trommehinnene mine der den står og piper infernalsk – på badet! (ble innkjøpt da mobilen min var på reise i postgangen mellom Lofoten og Kristiansand, og jeg måtte ha noe som fikk meg opp i rimelig tid på morgenen, og plassert på badet da mobilen ankom residensen igjen…)
Ruller ut av sengen, snubler i en haug av klær som ikke enda har klart å finne sin vei inn i skapet på tross av at de er både rene og sammenlagt, og får hoppet meg inn på badet før kidsa våkner av lyden.
Jeg hadde tenkt å stå opp tidlig og nyte en dusj og kaffe i ro og fred og gripe dagen. Det virket som en kjempegod idè i går kveld da vekkerklokken viste at det var over syv timer til den skulle ringe. Syv timer er mye for en person som sjeldent klarer å legge seg tidsnok til å få mer enn fem timer søvn, og i tillegg er vant til å være våken både to, tre og fire ganger hver natt fordi en eller annen unge krever oppmerksomhet, så det burde ikke vært et problem.
Og det var det ikke heller, ikke før jeg våknet i firetiden og ikke klarte å sovne igjen. Først prøvde jeg å sove på den ene siden. Det fungerte heller dårlig. Så prøvde jeg den andre siden, men gresset var ikke grønnere der heller. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd at vinduet var lukket, da får jeg aldri sove ordentlig – men dessverre var ikke det løsningen på problemet heller.
Og så begynte jeg av en eller annen grunn å gruble på filmen «et helt halvt år» som går på kino nå om dagen. Sannsynligvis fordi jeg går forbi plakaten hver eneste dag på vei til butikken. En stund funderte jeg på handlingen, og hvorvidt jeg hadde lyst til å se den eller ikke når man likevel på forhånd vet at hovedpersonen stryker med på slutten og det hele ender elendig. Så duppet jeg av litt, men våknet i det jeg drømte at det bare var en liten uke til filmen var ferdig med å gå – og det passet jo fryktelig dårlig om jeg skulle ha lyst til å se den da jeg ikke kan ta meg råd til de helt store utskeielser før lønna ankommer konto...
Innimellom forsøkte jeg å meditere meg selv i søvn, men det er tydeligvis ikke ett av mine talenter. Ikke kan jeg telle sau heller, jeg blir alt for opptatt av detaljene. Om man skal telle sauer som hopper over et gjerde så må de jo være litt forskjellige, ellers teller man jo bare den samme sauen hele tiden. Og da kommer man strengt tatt aldri lenger enn «En.. en.. en..». Man blir ikke søvnig av sånt. Jeg for min del blir visst bare manisk opptatt av kinofilmer. Men jeg sovnet til slutt, rett før klokken ringte – det var sånn det føltes i alle fall. Og da var det ikke mye fristende å stå opp til kaffe og dusj nei.
Uih uih uoih!!! Noooooo, alarmen på mobilen! Faen!
Inn på soverommet og for kvalt den også, akkurat litt for sent.
Mamma!Mammaaa! Snart 2-åringen gliser så stort han greier med sutten i kjeften, og strekker armene i været for å signalisere at han skal opp av senga. Heldigvis er han like trøtt som mora på morgenkvisten, og etter påkledning blir han plassert i godstolen foran Timmy-tid og blir sittende der.
Lyder på babycallen forteller meg at minsta også har slått opp øynene og ligger og skravler i senga. Jeg gauler til halvdelen om at det er morgen men får bare grynt til svar, og det samme gjelder snart 7-åringen som selvfølgelig var alt for sent i seng i går kveld, som vanlig..
10 minutter senere er imidlertid alle oppe og jeg får tatt en rask dusj. Kaffe er det verre med da jeg finner intet annet enn en tom kaffeboks i skapet. Jeg sverger eder og galle over halvdelen som ikke har vært oppmerksom nok og fått med kaffe på handlelista, men holder klokelig kjeft da tidligere erfaring har lært meg at på morgenen kommer det aldri gode ting ut av diskusjoner og plassering av skyld.
Mens jeg tar på skoene hører jeg syndefloden starte ute. Et øyeblikk vurderte jeg å saksøke yr.no. Men da skoene er på er det helt stille ute, og da jeg åpnet døren var det ikke tegn til nedbør, bare fuglekvitter. FUGLEKVITTER! Verden var så vakker. Jeg liker å tro at jeg var vakker selv og. Sannsynligvis var jeg det og, det hjelper å ikke hate verden.
Jeg har drukket kaffe. Er fortsatt våken. Jeg HAR grepet dagen. Om noen har tenkt å gjøre det samme bør de raska på, snart er det regnvær igjen og det er ikke så himla mye å gripe tak i, spør du meg. Egentlig har jeg lyst til å kakle ondskapsfullt og rope at det er for sent for dere, hele gjengen, men jeg er jo ikke sånn. Ikke mens folk ser på i alle fall!
