De smarte handler på Rema...

Her om dagen gikk jeg på Rema for å prøve lykken.  Saldoen på kontoen var bekymringsverdig og i stedet for å plastre på såret med skokjøp skulle her handles fornuftig. De smarte sparer nemlig penger, og på Rema sparer man visstnok tusener. Nå vet jeg hvorfor. De smarte spiser nemlig ikke. Det er jo blitt stadig mer populært å slutte å spise. Jeg er sikker på at disse handler på Rema..

Etter å ha gått en runde i butikken finner jeg ut at det er ingenting jeg har lyst på her. Dette til tross for at handlinga foregår etter jobb og jeg vanligvis er så utsultet at jeg kunne spist nesten hva som helst.

Ting er ikke lenger slik det engang var. Før var fedme et luksusproblem, i ordets rette forstand! Man skulle være feit, skikkelig feit, Jo feitere jo bedre, det betydde at man hadde penger og makt. Nå skal vi være skranglete knokkel-diskotek, og har du penger, vel  ja, da har du også råd til sunn mat. Da kan du klare å opprettholde denne fantastiske kroppen der beina stikker såpass ut at de stikker ihjel eventuelle voldtektsmenn...

Kylling kanskje? Inneklemt i vakuumplast ligger fjærkreet og venter på meg. Neimen om det ser særlig fristende ut det heller.  Etter å ha konstantert at fiskedisken er full av frosne vesener, enten fylt av brødsmuler eller hermetisk sopp , slår det meg at kjøttdeig kan være helt ålreit.

Med nytt håp durer jeg videre til grønnsaksavdelingen. Jeg blir imidlertid satt på plass her også. Potetene er langt fra friske, Tomatene langt fra røde og squash og auberginer kan jeg se langt etter.

Jeg rasker med meg en halvmyk paprika, og beveger meg med sterk motvilje mot tørrvareseksjonen. Her finner jeg en ferdigpose med pizzafyll, en pakke mel og gjær. Det får bli en slags Pizza i dag...

Jeg som trodde man kunne nyte mat med god samvittighet. Nåja, jeg gjør det faktisk jeg.  Som de gode pizzabollene jeg til slutt bakte  (fant jo masse godt i skapet jo, som jeg kunne ha i) , og har hatt til frokost i dag. Neimen om jeg setter meg ned å spiser et grovt knekkebrød når pizzabollene ligger rett foran nesa på meg. Nei, da får jeg heller ha valpefett rundt midjen og 3 haker, for det er godt med pizzaboller nemlig!

Forstua tå?

Det skal faktisk ikke være fysisk mulig å være så blond som jeg er noen ganger. Da vi enda hadde tilholdssted i lillebo, klarte jeg en dag å løpe rett i veggen (i edru tilstand!! )og mer eller mindre knuse den ene tåa mi.

Det har tatt år og dag før den endelig har begynt å fungere sånn noen lunde normalt igjen, og da gjør jeg det helt store. Jeg setter vitrineskapet oppå den! Er det virkelig mulig? Og ikke nok med det.. etter å ha kommet med den ene Nord-Norske strofen etter den andre, til stor frustrasjon for min bedre (?) halvdel (han mener det er uhørt at Julies første ord skal være Nord-Norske kraftuttrykk), går jeg inn på soverommet for å være i fred med tempramentet mitt.

Ettersom jeg først er der bestemmer jeg meg for å flytte litt på ting, bytte om på soverommene. (vi fant fort ut at det å ha soverom uten luftingsmuligheter ikke er det mest ideelle når det er sommer på Sørlandet..) Jeg starter, som hør og bør med senga, bærer rammen inn på det andre rommet og da jeg skal sette den ned ...... hva tror du skjer da? Jo, akkurat. Jeg setter (eller rettere sagt mister..) den oppå den JÆ...la, For....banna, For...ulte TÅA!!!!!!!!!!!!!!! AAAAUUUUUUUUUUUUUUUUUU!!!!!!

Nå klarer jeg sannelig ikke å gå i høye heler heller. Det er da vanskelig nok å se kvinnelig ut om en ikke skal måtte droppe hælene også!!

Sutrende hilsen
-Baronessen-

 

JEG ER IKKE ELEKTRIKER

Fikk prøvd meg som elektriker her om dagen, og vi kan vel oppsummere det hele slik: Noe umiddelbart karriereskifte trenger jeg ikke å tenke så alt for mye på..

Stående der, med en gaffel (jepp…en gaffel!! )inn i koblingen til lampa, og først da det går opp for meg at jeg burde slått av lysbryteren først om ikke annet, smeller det. Et sabla poff! Et blått poff. Sinnsykt så jeg skvatt også, og fikk meg en real støkk. Altså, en skikkelig støkk, i den form av at det gikk noen volt rett gjennom kroppen min. Jeg hyler til og ser etterpå at jeg er blitt innehaver av en svart finger, og en ganske så luftig hårfrisyre. Slå den Wella!!

Fra stua hører jeg en søgmodig “nææææi…Bææææææææææææ” Sitat: Julie.

Først etter denne, svært så medlidenhetsfulle kommentaren fra min datter, når jeg står på kjøkkenet overlykkelig for i det hele tatt å være i levende livet, ser jeg at jeg har kortslutta hele kåken, og derav Julies sure mine. Timmy er naturligvis ikke på TV lenger, da TVen, som resten av huset, er bek mørkt…

Takk skaper for automatsikringer!

Vel,vel, barnelampa som henger på kjøkkenet (hang der da vi flytta inn.. Hvorfor i huleste har de hengt en barnelampe med en slags figur som sitter oppå månen, på kjøkkenet i utgangspunktet???) får henge der litt til.. i alle fall til frisyren har lagt seg, jeg igjen kan røre langefingeren på høyre hånd og har fått kjøpt meg et lite skrujern… Og neste gang, vel, da skal jeg prøve å huske å skru av sikringen først…

Luftig hilsen

-Baronesse Von Krogh-

Sommeren kom – og gikk...

Sommer er et jordbær-ord. Det smaker liksom godt av ordet.  Ikke sånn kvalmende jordbærsmak laget av e-stoffer, som er tilsatt i alle de kreftfremkallende godteriene min datter sikler etter på butikken. Nei, skikkelig jordbærsmak. Ekte nyplukkede jordbær. Jeg kunne spist jordbær hele sommeren jeg, dersom jeg ikke hadde vært allergisk mot nettopp jordbær.....

Sommeren var innom i helgen, så jeg klarte så vidt å få litte grann rødfarge på nesetippen før den forsvant igjen. Mener å huske jeg leste på dagbladet i forrige uke at nå skulle endelig sommeren komme til sør, men husker ikke at der stod at den skulle vare i bare 3 dager.. Så var det bare å finne frem paraplyen igjen da regnet meldte sin ankomst i morges, etterfulgt av lyn og torden, med det resultat at vi fikk strømbrudd på jobb. (Vel, fikk en ekstra røykepause om ikke annet, slik at jeg nå kan skylde på været for mine kull sorte, tjærebefengte lunger også. (Det er så godt å ha noe å skylde på, for det er iallefall ikke min feil!)

Lillebo er overlevert ny eier, og “storebo” begynner å ta form. Litt prøving og feiling blir det jo når en skal innrede, men alt i alt tror jeg ikke det blir så ille. Når jeg vinner i Lotto blir det ialle fall bra, og hvis jeg ikke skulle være så heldig, så er vi kanskje ferdig å innrede når vi skal flytte ut... penger vokser visstnok ikke på trær, så da hjelper det lite å ha mange av de rundt huset...

-Baronessen-

Snart Flyttetid

Påska er over og Mai er i full annmars. Snart er det på tide å forlate redet og sette ut med vidstrakte vinger, vel, iallefall med en ballong på stjerten for å holde en flytende.

Har prestert rimelig pent, om jeg får si det selv, å skaffe oss et nytt krypinn på 135 m2 til 7000,- pr mnd. Ikke så galt det med leieprisene på markedet nå om dagen....

 Depositum er en helt annen sak, som er på 21 K. Ikke noe problem tenker jeg, det må da vel banken kunne være behjelpelig med. Men etter en god runde finner vi ut at dette er det kun DNB som fikser. Fremdeles ikke noe problem – Halvdelen benytter jo banken.

Joda, som sagt, ikke noe problem det, bare det at da må du snakke med en annen. Vi snakker med denne andre, som henviser oss til en tredje, som igjen henviser oss til en fjerde som ikke er på jobb.. ting skal ikke være lett faktisk, sånn er det bare. Etter masse om og men har vi fått beskjed om å vente til vedkommede er tilbake så fikser hun det... ja men når er det? Vi flytter 15 Mai..... Og tålmodighet sies dessverre ikke å være min sterkeste egenskap..

Men må vel prøve da..

Blir faktisk vemodig å forlate lillebo, på tross av liten plass og mye frustrasjon i det siste, nettopp i forbindelse med sistnevnte. Rart med det, når en endelig har solgt og skal ut, ser man plutselig hvor fint og greit det faktisk var der.. hadde det ikke vært for det var bare ett soverom....

Før halvdelen og knøttet sin tid, hadde jeg mange ensomme stunder i lillebo. Misforstå meg rett, jeg var aldeles ikke ensom (å være ensom i sitt eget selskap er generelt et dårlig tegn..), jeg har kost meg i mine ensomme stunder. Vært bare meg selv, helt meg selv, og det er ufattelig deilig. Så når man nå skal videre, blir jeg littegrann sentimental og nostalgisk.. men du skal se, det går nok over det også!

 -Baronessen-

God Påske!

Snart kan også JEG skryte på meg påskeferie... etter å ha måttet hørt den ene etter den andre skryte av hvor deilig det er å ha fri, og rope “goooood påskeeeee” idet de forsvinner ut av døra på jobb, lenge før arbeidsdagen er over...

I morgen skal jeg også ta ferie. Em arbeidsdag til, så får jeg hele 5 dager fri! O`herlige liv!

Hva er påsken? Er det skitur i det vakre fjellet med nysnø?(må vel lete lenge etter den i år tenker jeg, ettersom gradestokken har krøpet til 18 pluss og solen stråler ute..)

Er det en feit person i haredrakt på et kjøpesenter, som deler ut påskeegg, stappfulle med godteri. Påskeeggene er dekorert med vakre mønstre og kreative dekorasjoner. Men innsiden av egget skjuler en brutal sannhet, de inneholder sukker og snop med altfor mye kalorier og farlige E-stoffer. Men bryr jeg meg? Stiller meg gjerne i kø!

Ga forøvrig en kollega et stappfullt påskeegg i dag, etter å ha blitt tagget i ett av alle disse teite innleggene på fjesboka. Tenkte å drite i det, men plutselig følte jeg meg snill og ga han egget likevel. Så får vi se hva karma gjør, får jeg egg tilbake mon tro?

Hvorfor har forresten påskeharen blitt en del av påskens faste tradisjoner? (ikke at jeg klager, godteri er fremdeles en stor del av mitt kosthold i påska..)

Hvorfor er det akkurat haren som har blitt nåtidens største ikon midt i påsken. En pelsdott med ører har vel ikke noe med Jesus å gjøre?! Og sist jeg sjekket la den heller ikke egg! Hvorfor ikke en piggrokk eller en gorilla? Det er jeg faen ikke sikker på!

Men det viktigste med påsken er likevel krimgåtene på melkekartongene? Jeg kan ikke tenke meg en påske uten krim, det ville vært det samme som en jul uten gaver, sommer uten sol og høst uten fallende blader. Etter hvert som du nærmer deg løsningen, øker spenningen og du ser fram til at du har funnet ut hvem som er drapsmannen. Men når den dagen kommer hvor du får vite hva løsningen er, blir du sønderknust og på randen av selvmord siden du trodde det var vaktmesteren, men så viste det seg at det var den sjalu kjæresten.

Vi stikker strake veien til fjells i morgen etter Jobb. Uansett om jeg klarer å løse krimgåten eller ei, så skal jeg sannelig kose meg i påska. Og til neste år, ja da skal jeg gjøre som “alle andre” å ta fri disse tre dagene! For de har vært de lengste dagene jeg kan huske å ha opplevd..

Et kjent ordtak er at jula varer helt til påsken, og da varer vel påskefeiringa helt til jula!

God Påske!

-Baronessen-

Huggormpåske

I dag kunne VG fortelle at det blir en huggormpåske. Så fint for meg, som blir pent nødt til å sitte i en stol hele påska. Jeg skal i alle fall ikke ut i skauen! Er jeg redd for hoggorm?

I fare for å virke svak, må jeg nok bryte sammen og tilstå at det er jeg faktisk. Er ikke du? Om jeg møter en hoggorm, skal jeg... skal jeg.....tråkke på`n! Yeah right! Kommer til å løpe hylende hjem (og bare det at JEG LØPER sier ikke lite i seg selv..), slamre døra, låse og krype innerst inn i klesskapet å gjemme meg der.

En sommer for noen år siden fant jeg en huggorm, ingen bedre steder enn midt på bad-gulvet mitt!  Jeg stivnet av skrekk, løp ut på terrassen (plattingen ? )og så meg rundt etter en redningsmann. Det var i disse tider jeg fremdeles var fri og frank, og dermed ikke hadde en sterk mann ved min side, slik at jeg måtte tilkalle hjelp. (ja, jeg er en liten kvinne som setter pris på at sterke menn tar grovoppgavene, holder døra oppe for meg og gir meg den siste kaffeskvetten ;) Det får meg til å føle meg kvinnelig.)

Og der var han! Nabogutten! (mann? Han er iallefall snart 30..) Jeg roper og skriker, gestikulerer og peker. Jeg får frem at jeg trenger en håndstrekning, og han stiller villig opp. Men når vi kommer inn på badet, er det dessverre ikke meg som hyler høyest lenger. Så mye for hjelp av mannfolk! Etter mye om og men klarer vi ved godt sammarbeid å få huggormen opp i vaskebøtta og ut i det fri. Jeg, glad for å være kvitt uvesenet og kan dusje i fred, mens nabogutten, noe slukøret ,tusler tilbake til sin egen leilighet..

Hoggormen hadde nok fått hjelp av mine to katter til å komme seg inn, og det er rart med det i grunnen, jeg har ikke disse kattene lenger... ;) De bor nå lykkelig på en gård på Øvrebø, og kan nok leke rundt med det meste de finner av kryp, uten at jeg trenger å miste vettet av den grunn...

 -Baronessen Von Krogh-