Senilifix

 
Merker jeg blir mer og mer tilhenger av bruk og kast.. Lurer på hvor mye tøy jeg egentlig trenger? Og det finnes da sannelig mye lekkert innen papp og plast dekketøy…

kommer hjem etter en lang og ikke minst himla produktiv dag på jobb, plasserer en trassig tre åring som «itte vil innen ting»i gangen mens jeg prøver å holde meg oppreist idet to gale bikkjer hopper overlykkelig opp på meg og nesten river meg overende.
Hiver hundene ut, får stablet meg inn med unge, handlenett, veske, barnehagedress og diverse andre remedier hengende etter og løfter blikket. Det er BOMBA! Seriøst! Bomba horehus som min mor ville kalt det, noe hun forøvrig ofte gjorde da hun henviste til rommet mitt da jeg bodde hjemme….Faen, her må det shinings til, og jeg kjenner at det var omtrent det siste jeg ønsket å gjøre i dag, nakkeskudd samt bestige Mount Everest er ord som dukker opp mellom ørene. Gjerne i den rekkefølgen også..

At jeg har hunden til min søster på besøk, som er valp og synes det er ustyrtelig morsomt å rive dopapir i en million biter, gjør ikke inntrykket noe bedre.

Men,middag først.. Uten mat og drikke osv… Det står noen rester av pannekakerøre i kjøla , og dette får gjøre nytte i dag. Vesla er mer enn hjelpsom, og resultatet blir alt for tykke pannekaker som ikke blir gjennomstekt, men til gjengjeld ganske sorte. Jeg får høre at pappa gjør det ikke sånn, fnyser og ber henne ete maten sin. Mamma gjør det nemlig akkurat slik, og sånn skal det være, basta.

Når maten er fortært, kaffen drukken og røyken røkt opp, innser jeg at jeg kanskje må sette i gang. Ringer ei venninne og skravler en halvtime, men når jeg har lagt på er det enda like jævlig som det var før jeg ringte henne… faktisk enda verre, ettersom jeg nå har fått ungen til å hjelpe hundene med rotinga i tillegg, blåbærsyltetøy på hele kjøkkengulvet, samt noen mistenkelige blå fingermerker langs veggene…

 Bretter opp ermene og setter i gang. Når jeg først er i gang, er jeg rimelig effektiv, og før vesla skal i seng er det faktisk ganske så rent og ryddig hjemme hos meg. Faktisk såpass rent at jeg nå kan legge på gulvmatten jeg har fått låne hos min stemor. Du ser, jeg har nemlig ikke hatt matte på en stund, dette på grunn av min søsters bikkje som tok knekken på den forrige med diverse avføring.. Nå er hun visstnok renslig, og jeg tør dermed legge på matte igjen. Det tar omtrent 3,5 sekund før hun har tisset på den…. Tørker opp tisset og hiver ut bikkja.

Nå er det blitt mørkt ute, og lysene må slås på. Det er da jeg oppdager at omtrent ingen av lyspærene fungerer, og at jeg ikke eier en eneste i reserve. Hiver Vesla i bilen, og setter kursen mot katikken som hun kaller det. Når jeg parkerer utenfor oppdager jeg at lommeboken ligger hjemme, snur og kjører opp igjen. Uten penger kommer en ikke langt. Inn på butikken, rasker med meg tannpasta,røyk og et brød, betaler og kjører hjem igjen. Senilifix på handletur? Nå har jeg 2 pakker røyk, 2 tuber tannpasta, 3 brød og ingen lyspærer.

Baronessen

I dont just say shit

I dont just say shit, or I mean I do talk a lot of shit but i generally mean what i say and i say what I mean!

Hva er det med folk som ikke tåler å høre andres meninger? Og da snakker jeg ikke meninger om statsbudsjett, politikk og denslags. Jeg snakker personlige meninger, gjerne om andre folk. Altså, direkte om den man snakker til. (å snakke om folk bak ryggen dems er ikke pent, selv om detforekommer selv for meg..)

Jeg har en håndfull venner. Har en haug med bekjente, men viktigheten å kunne skille venner og bekjente er tilstede... Som sagt, jeg har venner, og jeg vet nøyaktig hvem de er. Venner, som tar meg for den jeg er, og som jeg elsker MED deres feil og mangler, ikke på tross av.
Disse, som vet hvem de er, kan jeg være ærllig med. Om buksa de har på ville sett bedre ut på en hval, liggende oppblåst på kaia i påvente på å få slutt på sine lidelser, og bli partert og siden fortært av for eksempel meg (hvalkjøtt er dessverre himla godt, selv om det ikke er noe kult at hvalen blir fanget...dobbeltmoral - jeg vet..), så sier jeg det. Og ikke bare det- jeg setter pris på om de ville sagt det samme til meg. Virkelig. Det er ikke noe jeg sier, det er noe jeg mener. Men (alltid et men...) , det har noe med måten man sier ting på. Noen ganger sier man ting bevisst for å såre, dessverre så er vi mennesker slik..., men kaller du deg en venn så veier du dine ord, men er likevel ærlig.

Jeg har blitt kalt mye rart. Nylig ble jeg kalt gal, men i positiv forstand. Tror jeg da...håper iallefall det, og om det ikke stemmer håper jeg vedkommede retter opp min misforståelse. For jeg vil gjerne kalle han en venn. Anyway, hadde han ment jeg var oppriktig gal, type hvitkledde-menn-hente-meg- og-ta-godt-vare-på-meg-gal, så håper jeg han ville sagt det. For jeg vil gjerne vite sånt.....tror jeg...nå ble jeg sannelig ikke sikker.... de gale har det godt, sant?

Herregud, er jeg virkelig GAL?? Tro om jeg er det...Uææææææ! Jeg vil ikke være gal!

Jeg er så gal at jeg mista tråden her...hva faen var det jeg skulleskrive om??? Eg - here i come!

Baronesse Von Gal?

¨Jobb og Fritid

Alle arbeidstakere har en tendens til å lengte seg syke etter en liten flik av fritid. Et lite problem synes riktignok å være at folk flest først blir riktig opptatte av arbeidet sitt når de har fri. Hvor mange helgeutflukter er ikke blitt spolert av at jobben krever sitt? At ikke mennesker kan lære seg å gjøre jobben sin i arbeidstiden!
I forrige uke siden satt (!) jeg som vanlig og utførte hardt påkrevde arbeidsoppgaver. Plutselig braste sjefen inn, og jeg fikk i meget klare vendinger høre hvordan helgen min kommer til å se ut.. Ikke for det, sjefen er en godhjertet mann. Hvis flere sjefer hadde vært som ham, ville ”arbeid” og ”fritid” for arbeidstakere være to nært beslektede fenomener. Sjefen har nemlig fri når jeg er på jobb.

Jeg kom til å tenke på hvor enkelt ting kunne vært gjort hvis alle arbeidstakere prøvde å dra litt mer fritid inn i arbeidet. Tenk om man kunne holdt styremøter på station mens man så en fotballkamp, for eksempel. Røkke og Gjelsten får jo til det der helt utmerket, bare for å illustrere hvordan de store guttene gjør det. Og Kjell Magne, da! Egentlig trenger vi vel ikke Stortinget lenger, nå som Molde Stadion allikevel er blitt stedet der alle de viktigste avgjørelsene tas?
Forresten er det ikke alle sjefer som ser på arbeid og fritid som to uforenlige begreper. Jeg hørte nylig om (nok) en toppsjef i et norsk storkonsern som ved en enkel operasjon kunne sikre seg lønn i flere år fremover, SAMTIDIG som han fikk all verdens fritid. Ved å sørge for at firmaet balanserte på randen av konkurs kunne han ”stille sin plass til disposisjon”, og på samme tid stikke det som måtte være igjen av firmaets likvide midler i lommen gjennom en høyst fordelaktig fallskjerm. Er det ikke strålende? Tenk om vi alle kunne gjøre det så enkelt! Da kunne en bare ta seg jobb i et lite bakgårdsfirma, kjøre det ettertrykkelig i grøfta for deretter å troppe opp på sjefens kontor og anmode om å få stille sin plass til disposisjon. Det er fortsatt forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Og slik vil det vel fortsette å være for all fremtid. Nettopp derfor må nok vi vanlige arbeidstakere fortsatt belage oss på å bruke vår fritid til å streve for sjefer som meget godt vet å kombinere både arbeid, fritid og andre ting.

Vin

Siden det snart er lørdag og alt.....og mange tar seg ett glass vin i helgen, har jeg lyst å dele noen vintips med mine venner. Jeg har brukt en god del av min tid til å tillegne meg litt kunnskap om vin og her er noen tips til deg som kanskje ikke er like bevandret i vinens rike som jeg er. Jeg tar det derfor ganske detaljert og enkelt:

Først og fremst - hvordan skille på røde og hvite viner:..
.
Enklest skiller man på disse vintypene ved å skvalpe en liten skvett på en hvit bordduk.Den vinen som etterlater seg en lilla flekk ...- er rødvin. Er man en riktig kjenner så kan man bare ved å smake skille på rødt og hvitt.


Portvin er en vin man serverer i porten når gjesten kommer. Har man ingen port går det like greit å servere i heisen eller trappeoppgangen.
...

Serverer man tørr vin bør det ikke være gjennomtrekk eller at noen av gjestene nyser - da vinen lett kan støve ned hele huset.

Man kan bestille sin vin og få den hjemkjørt. Skulle man likevel bære den med fra Polet sjøl, så velg en lettvin.

Til fisk, som fiskeboller og sild foretrekker de fleste hvitvin, mens man til kjøtt, som til pølser og innmat bør drikke rødt.

Til viltkjøtt serveres villvin. Til grillmat er det et unntak på hvitt og rødt. Til dette serveres helst brennevin da det harmonerer best med svartbrent mat.

Ord som er vanskelige å si når man har drukket litt vin:-
Uovertreffelig
Innovativt
Kosteskaft

Ord som er vanskelig å si når man har drukket for mye vin:-
Vestkystsk
Substansiere
Konstituere
Gjennomsnittlige

Ord som er helt umulig å si når man har drukket for mye vin:-
Nei takk, ikke mere vin til meg
Sorry, du er ikke helt min type
Nei, du får ikke være med meg hjem i natt.

God helg :-)

Urett og rett

 

(Disclaimer: Denne historien har jeg funnet på selv. Alt er tatt rett ut av luften. Enhver likhet med virkelige hendelser, steder, firmaer, etater eller personer, døde eller nålevende, er ren, skjær griseflaks. Ingen dyr ble nevneverdig skadet under innskrivingen av denne teksten.)

 

Noen ganger blir bare ting helt feil. Eller helt riktig. Kommer I grunnen an på hvordan man ser på det.

Type urett blir rett. Ta for eksempel da jeg var konfirmant som et eksempel. Eller før jeg var «verdig» konfirmant (noe jeg egentlig aldri ble, men det er en annen historie..) Vi skulle ha et måltid sammen siste dagen før den store dagen. Vi fikk alle utdelt tallerkener med ferdig lagt opp mat, forskjellen var bare at det ikke var like mye mat på  alle tallerkenene. Dette utløste naturligvis en reaksjon hos en del kvisebefengte ungdommer som satt der, skrubbsultne etter en lang dag med ave Maria.

Presten ville vise oss det at i Norge og USA kunne alle spise seg mette, mens i andre land rundt om i verden var ikke det fullt så enkelt… bla bla bla, dette vet dere, dette hører dere om hver eneste dag. Jeg orker ikke skrive mer om det..) Det vi gjorde, var å dele på det vi hadde. Dette fikk Presten til å se rødt, men vi var sultne og valgte å overse røyken som kom ut av nesten på Hr Skjølberg som han het (om jeg ikke husker helt feil, noe som kan være tilfellet..) Det var naturligvis ikke slik denne «leken» skulle gjennomføres, men i vår verden ble urett rett,  rett og slett.

Jeg innrømmer at jeg egentlig ikke aner hva jeg skal frem til i denne teksten, men hodet mitt er full av tanker og jeg må få det ut på et eller annet vis, og ettersom jeg ikke er i posisjon der jeg faktisk ikke kan si det rett ut (tenk det folkens, jeg!!? Kan ikke si det rett ut!! Det sier vel meget..) prøver jeg å krote ned noe her som kanskje kan gi mening for noen..(jeg skjønner det i alle fall ikke…)          

Saken er vel den, at noen ganger vet man så inderlig godt at det man gjør, burde man ikke gjøre, men man klarer liksom ikke la vær. Av og til, eller relativt ofte (i alle fall i mitt tilfelle) blir man styrt av impulser man ikke engang visste man hadde, og de er så sterke…så sterke…Hodet er med, men blir oversett.

Min bestemor sa alltid at jeg skulle bruke hodet, men la hjertet og impulser ha et ord med i laget. Hva med andre veien? Blir det helt feil det?

 

Baronessen

 

Dyreliv

Det å stå trøtt foran speilet etter en alt for kort dusj mens man hutrer og prøver å «åpne» øynene med diverse sminke, kan ikke defineres som dagens høydepunkt. Når man da har en katt hengende etter beina, og må passe godt på hvor man trør blir alt så meget mer innviklet.

 

(tenk å ha vært flue på veggen en slik morgen. Tror jeg har mange rare positurer der jeg går og skrever, prøver å holde balansen mens jeg stavrer meg fremover mot badet, mens jeg fortvilt prøver å unngå å tråkke på katta..)

 

Kattunger er så innmari søte, alt man vil er å dytte nesen nedi den gode pelsen deres og bare snuske. Man får den når den er kattunge, liten og leken og klar for å utforske verden. Det er nesten som ha en baby, bare at den kommer ikke med andre utsagn en mjauing og maling.

Å leke med den med bare fingrene, og nesten ikke merke at det er klør der engang. Det er bare søte myke poter som er deilige å ta på.

 

 

Misforstå meg rett, katten er utrolig søt enda, men nå er det blitt en forvokst kattunge på snart 7 måneder (han er allerede større en min andre katt, som er 3 år gammel) og har allerede funnet ut av diverse hersketeknikker. For eksempel så er det bare å stå mellom meg og speilet, stikke av med det meste av innholdet i sminkemappa mi eller andre remedier jeg skulle trenge der jeg står, for å oppnå kontakt med meg. Blir dette ignorert, er det bare å prøve klatreteknikken. Hopp ned på gulvet igjen, kvesse klørne, for så å klatre opp etter matmors bein. Dette bør helst gjøres før matmor har fått på seg klær for best effekt. Jeg hyler og freser til katta (ja, jeg er en av de som lever i troen på at «katte» og «hundespråk» fungerer best i henhold til kommunikasjon med dyr. Jeg freser til katta når jeg er sint, og knurrer til bikkja når hun tigger etter maten min…det funker – stort sett…)

 

Jeg hiver katta ut av badet, men ettersom jeg lærer fryyyyktelig seint, lukker jeg ikke døra… katten kommer inn, og prøver teknikken igjen… og igjen… og igjen….

Jeg freser og hiver den ut av badet igjen… og igjen… og igjen….

 

Det teiteste med det hele er at jeg vet hva han vil, han vil ha mat av den blaute typen. Og jeg vet at dersom jeg bare gidder å gå inn på kjøkkenet og gi han dette, så kan jeg sminke meg i fred… spørsmålet er da: hvorfor i alle vide verden gjør jeg ikke bare det først? Gi katta mat altså? Dette gjentar seg jo hver eneste morgen… Gudene vet…

 

I går var det drittvær av høyeste grad, og er det noe kattene mine IKKE vil, så er det nettopp å være ute i drittvær. Det som da skjer er at de holder seg inne hele dagen, og begynner å kjede seg. Ikke er de bestevenner heller, så noen feider i løpet av dagen hører med. Sporene ligger strødd når jeg kommer hjem fra jobben. En knust vase på gulvet, en opprevet dorull (og ikke hvilken som helst dorull, Hello Kitty dorullen til Vesla…så det ble hylekor også…)

Jeg har, eller hadde, en stor blomst stående på gulvet i en stor potte…denne eksisterer heller ikke lengre….

 

Etter å ha ryddet opp, støvsugd og vasket, kjenner jeg en mistenkelig eim…jeg går til det faste stedet, under hjørnebordet i stua. Og joda, selv om det regner ute må man jo drite… faens katter! Ikke om det snør der det er varmt, får de inn den illeluktende kattedoen igjen! Da skal jeg heller plukke opp uhellene når de skjer.. her før min voksne hokatt skylda, for Mikkel kan nok være irriterende, overkosen og overleken, men han gjør heldigvis ikke fra seg inne i alle fall. Mens jeg vasker opp står bikkja med senket hode bak meg og lurer på om det er den som skal få kjeft for dette…

 

 

At katter ikke leser er bare tull. Jeg tar frem avisen og det slår aldri feil, da kommer en av kattene og skal lese den også. Denne gang er det Nemi, for Mikkel har jeg kastet ut i regnet for å unngå å måtte tørke opp mer kattedritt. Å lese aviser er visst fryktelig spennende for en liten katt som stort sett ikke vet noe om verdenen, nettopp det som det står om i avisa. Men hun blir fort lei av lesinga og finner ut at den beste plassen å slappe av er midt oppå avisen ....  Jeg gir opp, gir henne blautfor for så å starte på middagen.. Etterpå må jeg ut på tur med bikkja i drittværet før jeg må ned i stallen å ta inn 9 hester…

 

Jeg har for mange dyr…men fy så søte de er!

 

 

 

 

Ny dag nye regndråper

 

Retter blikket ut av vinduet og observerer at himmelen gråter. Regnet høljer ned, det blåser og i natt var jeg temmelig sikkert på at huset var i fritt fall, og at vi kom til å våkne opp i fjæresteinene et eller annet sted. Men vi våknet i senga vår, akkurat der vi hadde lagt oss (eller, det kan vel knapt sies om vesla som er noen ganger 180° rundt ila natta)

 

Hustrig morgen for både to og firbeinte. Ingen av dyra ville ut å gjøre sitt fornødne, og inne var det temmelig kjølig da varmen har vært avslått. Høsten er her, og stormen følger med.

 

Da jeg til slutt fikk overtalt bikkja om at ut måtte hun, kunne jeg i samme slengen plukke opp trampolinen som lå strødd nedi skauen. Naturkreftene har rast i natt, så mye er i alle fall sikkert.

 

Hvorfor skal det være VÆR hver eneste dag? Tenk om vi kunne hatt en dag uten VÆR? Det hadde vel blitt som en kopp uten logo, temmelig kjedelig, selv i vår minimalistiske tid…

 

Været er i grunnen ikke så ulik meg, er seg selv både dag og natt, raser opp innimellom, men kan også av og til roe seg, men aldri lenge av gangen. Og en gang i måneden blir det storm! Gjerne orkan også hvis det er skikkelig ille. Dette kan vare fra noen timer, et døgn, og i verste fall et par dager… men stille før – og etter stormen..( Kremt, definèr stille…?)

 

Anyway, drittvær altså, og i følge Eli Kari Gjengedal og andre værdamer er det visst kommet for å bli en stund.. Så etter jobben i dag skal jeg ned på Meny og hamstre, boller og kakao, sjokolade og chips. For når det er VÆR ute, så skal jeg og vesla kose oss inne!