Disclaimer: Ingen biologer, biologilærere eller framtidige ektemenn er blitt nevneverdig skadet under utarbeidelsen av dette innlegget. Eventuelle fornærmede lærere bes rette sine klager direkte til Louise. Undertegnede har forsøkt å oppdra barnet etter beste evne, men resultatet taler vel egentlig for seg selv...
Louise har igjen endret framtidsplanene sine. Eller...det er vel egentlig ikke helt riktig. Den langsiktige planen ligger fortsatt fast, det er bare dette med hva hun skal gjøre fram til hun blir rik som stadig skaper utfordringer...
Nå skal hun bli biolog.
Jada, biolog! Jeg hadde jo egentlig begynt å innstille meg på at barnet skulle leve av andres penger, så dette kom litt overraskende på meg. Ikke at jeg har noe imot biologer altså, tvert imot! Det er sikkert et både interessant og samfunnsnyttig yrke, og jeg synes jo det er hyggelig at ungen i det hele tatt vurderer å bidra til samfunnet. Om enn bare for en begrenset periode...
For biolog skal hun altså bli. Helt til hun kom på at dette kanskje innebærer en del matte. Og matte er ikke akkurat favorittfaget til minsta. Oooog uten at jeg skal være altfor stygg med mitt eget avkom, så er det vel heller ikke akkurat der hennes største talent ligger. Men det er visst ikke noe problem, for dersom det blir for vanskelig å bli biolog så kan hun jo "bare" bli biologilærer..
Jeg vet ikke helt hva hun tror lærere driver med, men jeg har en mistanke om at det kan komme som en overraskelse at de faktisk må kunne det de skal lære bort... og at utdanningen muligens innebærer både matte og andre ubehageligheter.
Ifølge Wiki er en lærer en person som underviser andre mennesker. Dette var jo oppklarende... Jeg hadde nesten forventet at det skulle stå noe om at vedkommende også måtte inneha en viss kunnskap om det som skal undervises i, men Wiki er tydeligvis ikke opptatt av detaljer.
Jeg vurderte å opplyse Louise om dette, men fant ut at det var begrenset hvor mange framtidsdrømmer man skulle knuse i løpet av én samtale. Dessuten spiller det visst ikke så stor rolle hva hun ender opp med å bli, for hun skal jo uansett bare jobbe noen år.
Hun skal fortsatt finne seg en rik mann, det endelige målet..
Biiolog eller biologilærer er tydeligvis bare midlertidige løsninger på et problem hun egentlig allerede har funnet svaret på. Nemlig hvordan man skal forsørge seg selv fram til man finner noen andre som kan gjøre det.
For de av dere som ikke har fått med seg "den tidligere karriereplanleggingen" så var det jo opprinnelig konditor hun skulle bli. En plan jeg personlig hadde stor tro på, da jeg så for meg en framtid med gratis kaker og andre godsaker. Men dette ble forkastet til fordel for en langt mer lukrativ karriere som golddigger. Finne seg en rik mann, gifte seg, skille seg og få halvparten.
Enkelt og greit.
Og da jeg uttrykte en viss medfølelse med denne stakkars framtidige ektemannen fikk jeg bare beskjed om at "de vet vi finnes der ute" - kaldt og uten å trekke en mine..
Det er betryggende å vite at enkelte ting iallefall ikke endrer seg...
Og apropos det å forsørge seg selv...
Her om dagen gikk det plutselig opp for ho hvordan dette med skole og arbeidsliv faktisk fungerer. Vi satt og snakket om framtida da hun plutselig så på meg med et uttrykk som om jeg nettopp hadde fortalt henne at julenissen ikke finnes.
-"Mamma, æ d seriøst sånn at vi ska gå masse år på skole for så å bare gå rett på jobb resten av livet? Får vi aldri en pause??"
Etterfulgt av et heftig eyeroll
Hun er 11 år. ELLEVE!!
Jeg begynner å mistenke at Teenager OS har hoppet over noen vesentlige utviklingstrinn og gått rett til den delen hvor man er kronisk misfornøyd med samfunnets oppbygning. Og for en gangs skyld kan jeg faktisk forstå henne...
For når man tenker over det, så er jo hele opplegget egentlig ganske kjipt. Man bruker først en betydelig del av livet på skole, for så å bruke resten på å jobbe slik at man har råd til å bo i et hus man knapt rekker å være hjemme i fordi man er på jobb. Og når man endelig har fri så skal huset vaskes, klærne brettes, regningene betales og man skal helst rekke å være både sosial, sprek og et velfungerende menneske oppi det hele. Gjerne med et sunt kosthold og minimum åtte timers søvn. (Hvem i helvete fant på at døgnet skulle ha bare 24 timer??)
Når man legger det fram på den måten så høres det jo ikke akkurat ut som verdens beste deal.
Og dette har altså en 11-åring gjennomskuet.
Jeg har brukt betydelig flere år på å komme fram til omtrent samme konklusjon, men har likevel ikke klart å finne noen tilfredsstillende løsning på problemet. Jeg har riktignok forsøkt meg på både gode intensjoner, nyttårsforsetter og en og annen Lotto-kupong, men resultatet har så langt vært heller begredelig.
Louise derimot har jo en plan.
En rik mann.
Jeg må nesten beundre konsekvensen i tankegangen hennes. Yrkesvalgene endres omtrent like ofte som pre-tenåringens humør, klesepoke og hårfrisyre, men den langsiktige økonomiske strategien ligger fast.
Jeg slo forøvrig opp "pensjon" på Wiki også - mest for å se om det sto noe om at man kunne pensjonere seg etter tre års arbeidsliv dersom man hadde giftet seg strategisk. Det gjorde det ikke. Men jeg antar at Louise har andre kilder, og etter å ha tapt de fleste diskusjoner med dette barnet opp gjennom årene er jeg ikke spesielt interessert i å utfordre henne på området.
Og nå sitter jeg her og lurer på hva jeg egentlig skal gjøre med denne informasjonen som mor.
Skal jeg forklare henne viktigheten av å være selvstendig, ta utdanning og tjene sine egne penger? At økonomisk uavhengighet er viktig og at man ikke skal basere framtida si på en eller annen mann med velfylt bankkonto?
Selvfølgelig skal jeg det! Det er jo min fordømte plikt som mor å sørge for at ungen vokser opp til å bli et selvstendig og oppegående menneske som kan stå på egne bein.
Men...
Er det veldig galt av meg å spørre om den framtidige ektemannen tilfeldigvis har en rik og ugift far?
...
Neida. Selvfølgelig skal jeg ikke det.
Tror jeg...
Jeg har forøvrig begynt å innse at jeg kanskje burde vært litt mer strategisk i min egen ungdom. Men gjort er gjort og spist er spist, så her sitter jeg da. Med jobb, regninger og en 11-åring som allerede har lagt en plan for hvordan hun skal slippe unna mest mulig av det hele.
Og jeg som bare ville ha en konditor i familien...
Det er vel bare å håpe at Håkon fortsatt vurderer å overta den karriereplanen. Noen må jo sørge for kake når mamma en gang går av med pensjon.
Hvis jeg noen gang får råd til det da...
Eventuelt får jeg spørre Louise om hun har noen tips.
Hun ser jo ut til å ha bedre kontroll på framtida enn mora.
Og skulle noen tilfeldigvis kjenne en rik, ugift mann med en enda rikere og ugift far, så er dette selvfølgelig IKKE en kontaktannonse.
Bare så det er sagt.
Baronessen fraskriver seg forøvrig ethvert ansvar for eventuelle framtidige skilsmisser, fornærmede biologilærere og feilaktige forestillinger om hvordan pensjonssystemet fungerer. Eventuelle klager kan rettes til ansvarlig myndighet, som i dette tilfellet ser ut til å være Louise.
- Baronessen -
