2013/02/14

(Dyre)Verden har gått fra konseptene!


Disclaimer: Ingen dyr ble nevneverdig skadet under hendelsen, ikke fysisk ...


Har du noen gang hørt ordtaket "som hund og katt" ? Vel, i disse dager er dette et relativt begrep... De fleste dyr som vokser opp sammen blir venner uanhengig av art, og dette er også tilfellet for mine.

Jeg hadde huset en hund og en katt fra før, da min søster fant ut at hun ville ha en egen liten firbeint venn. Vi fikk dermed den geniale ideen om at vi skulle skaffe oss "baby-dyr" samtidig slik at disse ble bestevenner. Jeg valgte enda en katt, og hun en liten hund. De ble venner, ja visst, men at de skulle bli SÅ gode venner visste vi lite om..

Venninnen kom på besøk og etterhvert skulle vi naturligvis ha en sigg som de fleste andre usunne røykere. Jeg har en vinterhage som gjør nytten som røykebu, og her satt vi og skravlet over en kopp kaffe intetanende om hva som foregår i stua i samme stund..

På vei inn igjen hører jeg venninnen ytre noe om at "dette er ikke normalt.." Jeg stusser litt men skjønner umiddelbart hva hun sikter til når jeg entrèr stuen.. Det jeg da er vitne til, er ubeskrivelig...og...ekkelt....
Bikkja til min søster setter i meg et blikk som vanskelig kan beskrives, men om jeg skulle prøve ville jeg gjettet på noe slikt som "Oh Shit! I know this is so fuckink wrong,but it`s soooo fucking goood!"

Jeg blir helt satt ut, venninnen også om jeg skal tolke utrykket hennes der hun står med stivt blikk festet på turtelduene, med halvåpen munn og ikke får frem noe mer enn det hun allerede har sagt... Men, det skal sies, hun har helt fullstendig rett, dette ER virkelig ikke normalt!

På gulvet, under stuebordet ligger nemlig KATTEN min og voldtar BIKKJA til min søster!! Eller, det er det vi antar helt til vi ser det salige blikket til bikkja, som bevitner at dette er langt fra ufrivillig fra hennes side. Vi har rett og slett tatt to kåte tenåringer på fersken! (Begge er rett under året og er beregnet som tenåringer i dyreverdens tidsperspektiv)

Vi får avsluttet elskoven og satt oss ned i hver vår stol. Det er nå vi begynner å innse galskapen i det hele og får oss en bedre latter enn vi har hatt på lenge! Men den blir brått brutt av når vi innser at vi er nødt til å fortelle min søster, heretter kalt tenåringsjentas mor, om seansen. Hun er på jobb og tante er barnevakt! (kunne man valgt en verre barnevakt?)

Vi velger den lettvinte løsningen, den feige, nemlig sms. Forsiktig spør vi om "datteren" muligens har løpetid og nevner samtidig at ungene kanskje ikke blir utstillings-vennlige dersom dette er tilfellet.. 
Tenåringens mor er på jobb idet hun mottar denne utilslørte meldingen, og skal i følge all fornuftig rimelighet være ferdig halv elleve. Og med tiden det tar for henne å kjøre fra jobben og til meg, skal klokken iallefall være nærmere elleve før hun ankommer åstedet. Vi tenker at dette burde være tilstrekkelig med tid for å "roe seg ned og være voksen og konstuktiv" på. Klokken er nå tross alt bare ti.

På slaget fem (!!) minutter etter ankommer mor, og hun er ikke blid. Tenårings-katten, også kalt den kåte jævelen, om jeg siterer min søster, blir uglesett og fordømt, mens tenåringsdatteren får sin første, men neppe siste, Walk of shame.
På med halsbånd og rett ut i bilen. Hva som skjer hjemme hos min søster i skrivende stund, vites ikke, men jeg tviler på at det er pent og noe sier meg at tenåringsdatteren har en lang husarrest i vente, og at hun neppe får se sin utvalgte noen sinne igjen!
Selvransakelse for mor er nok også nødvendig, for om jeg skal sitere henne igjen, så er da tenåringsdatteren "bare et barn!"
Akk så naiv, slik alle foreldre er, som ikke ser sine små vokse opp,kommer i puberteten og får jaget etter å utforsker verden.....

Vel, uansett. Thats it! Mikkel skal snippes ved første anledning, for visse regler må vi ha. Og om jeg noen gang skal ha ønske om å ha min søster og hennes "datter" på besøk igjen så ser jeg dette som en ren nødvendighet. Men hvilke vidløftigheter hun da måtte finne på (bikkja altså, ikke min søster...), kan ikke jeg stå for, det burde vel tross alt vært best å holde det innenfor kontrollerte rammer...eller...?

Så, dropp store utgifter på dyreparkens årskort, kom heller til Bråvann. Det er her det skjer!
Eventuellt, besøk familien Osbournes.


Baronesse Von Krogh

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar