O jul med din glede

Det er alltid litt ekstra med julen. Man flommer over av følelser og blir veldig glad i nesten alle mennesker.

Det er da man går på kirkegården. Det er da man savner alle som ikke er her lenger. Og de som er her fremdeles, men som man har mistet kontakt med og slikt.

Jeg for eksempel, tenker litt ekstra mye på kjære mamma i disse juletider. Spesielt da jeg lørdag skulle pynte til jul.. Jeg pleier vanligvis å være ganske så sparsom med julepynten, da jeg alltid reiser opp til mams på julaften, og der mangeler det ikke på julestemning gitt..

Men i år måtte jeg altså gjøre det selv...

Dagen starter med nyinnkjøpt julete og post-it lapper (er avhengig av å planlegge. Alt skrives ned. Så glemmer jeg å se på lappene igjen. Mulig tvangshandling).

Bare det å pakke opp juleeskene er som juleaften i seg selv. Jeg er i den heldige posisjon at jeg fra år til år glemmer hva som finnes der. Så det er like gøy hver gang. Men i år var det bare trasig...Der var ikke mye julepynt gitt..

Etter en super-runde på plantasjen var leiligheten fylt med levende lys, kongerøkelse, nisser og julekrydder. På bordet stod mandariner og nøtter. På benken stod rosiner, mandler og gløgg. 

Røde gardiner og stjerne er hengt opp, og staken (adventsstaken altså!) satt i vinduskarmen.  Jul er jul!

Jeg pakker dyna rundt vesla, setter på spotify og lager en god gammeldags juleliste, en god blanding av norske og engelske jule-klassikere. Åpner en flaske vin og nyter stemningen...da jeg oppdager at jeg er helt alene...

Jeg ringer mams uten resultat, og prøver deretter et par andre alternativer. Ingen svarer... Så får jeg en melding fra min bedre (!) halvdel. "jeg savner deg noe sinnsykt"

Så satt jeg igjen alene i en alder av snart tredve og kikket inn i adventsstaken min med fulle lys, med tårer i øynene og et smil om munnen.

Så min konklusjon er at julen er en sår tid og at følelsene ligger i ett tykt lag utenfor huden. Men det er godt også, det da... Det er jo bare en gang i året.

-Baronessen-

Ny kjole til jul?

‎"♫♪
Se min kjole, den er alt for liten, alt hva jeg eier- det er trangt som
den. Det er fordi jeg elsker sjokolade- og fordi at chipsen er min
venn! ♫♪

Julestemning

I dag var jeg på sørlandsenteret, og der så jeg en dame som kunne vært nissens lille hjelper. Hun hadde røde klær, røde sko, rød sløyfe i håret, rød veske (sikkert rød mobiltelefon) og røde øredobber. Hun var med andre ord veldig "juleklar". Og jeg våknet brått, som ut av en lang dvale, og innser at det er under 1 mnd til julaften!! Jeg har masse å gjøre!

Julekortene er faktisk bestilt, på tross av 2 stk mindre hjelpsomme barn, en firbeint og en tobeint.
Og ta bilder til julekort der en ett-åring og en hund skal sitte stille, med nisseluer på, er mer eller mindre umulig å gjennomføre. Måtte knipse og knipse, i håp om at der var et man kunne bruke... 25 bilder ble tatt, alle var tragiske...Noen var Julie bra på, andre Mia, men der var ikke ett eneste akseptabelt med begge to...Så da fikk jeg nok og ringte min lillesøster, som som vanlig, fikset alt på Photoshop med klipp-lim metoden... Sånn rent bortsett fra at Mia ser ut som "The Hound from Baskerville" ble det ikke så aller værst...

 Da jeg hadde møtt jule-damen, fant jeg ut at jeg var nødt til å begynne å tenke jul jeg også. Med liv og lyst kastet jeg meg ut i det - nemlig julegave-innkjøp... Men etter å ha plukket med meg en haug men mer eller mindre nyttige ting, til venner og bekjente, måtte jeg gå tomhent og sluk-øret derfra...   "ikke godkjent" lyste mot meg, som selveste julestjernen på julenatta.... Etter å ha sjekket minibanken, og konstantert at saldoen ligger med intravenøst, begynte jeg å gruble hvordan dette kunne ha seg.. Jeg HAR jo penger på konto!! Rasende - og også noe flau, kjørte jeg hjem, sjekker alle transaksjoner og oppdager ikke noe annet enn at det faktisk stemmer...kontoen er tom, og det er bare mine egne uttak som er skyld i det...

Vel,vel...bedre lykke neste gang, på lønningsdagen...men tviler på at jeg går på akkurat den butikken igjen...på en stund ihvertfall...

-Baronessen-

RøykFRI

Røyk er veldig godt. Ja, noen har til og med beskrevet det som et mirakel! (les: min kols-befengte mor)
Egentlig så beundrer jeg røykerne (ettersom jeg nå er en ikke-røyker, i følge røykeboka, kan jeg ikke lenger sette meg selv i den kategorien..) Det er bare de aller modigste som tør å ty til kreftpinnen. Det står jo med stoooor skrift på røykpakken, at dette er helsefarlig og til og med (hold på hatten) DØDELIG!

Stadig kommer det nye advarsler mot røyk. Røyk forkorter livet med tjue år, økt fare for hjerteinfarkt, røyk minker sex-lysten. (HVA??)
Men lite hører man om alle de positive sidene. ta for eksempel alle pengene du sparer i solariums timer... En røyker har en virkelig kledelig gulfarge uten å ha tatt en eneste time sol! Ikke blir man solbrent heller..

Røykere blir også oftere syk,sies det...men hva gjør vel det - man får jo med seg samtlige episoder av Glamor, Home and away og ikke minst Dyrehospitalet. Hva er vel mer spennende en jålete enker som forelsker seg i alle mennene de møter? Eller gravide kuer med tarmslyng...

Sosialt er det også å røyke...Man slipper å stå alene ute i kulda og hutre, fryse på steder man ikke engang visste man hadde, mens de andre, ikke-røykerne, sitter inne i varmen foran peisen, og nipper til et glass rødt...

Jeg kunne fortsatt, men da blir innlegget så langt.. Alle de positive sidene til tross, nå er jeg godt inni mitt andre døgn som ikke-røyker, og det føles egentlig ikke så jævlig som jeg trodde.. Men jeg snakker vel neppe helt sant dersom jeg prøver å påstå at jeg ikke har lyst på en kistespiker i skrivende stund.. men jeg får "lide" i stillhet men tyggegummien min...

Full av iver...

Full av iver spratt jeg opp så tidlig som jeg aldri gjør, iallefall har jeg ikke gjort det på lang tid... Startet dagen med nytraktet kaffe og og en grinete unge. Etter å ha kikket meg rundt i leiligheten (tok et halvt minutt) kunne jeg konstantere at jeg både må brette tøy, støvsuge og tørke støv når arbeidsdagen er ferdig... (Ye' right).

Katten Nemi fra Baskerville, har begått drap i natt også...  I og med at jeg er blitt rimelig vant til fuglelik i stua i det siste, plukker jeg opp den lille kjøttmeisen og dumper den i søpla. Med tannbørsten i munnen mumler jeg noen fredens ord før jeg spytter ut restene av tannkremen i vasken.

Istedenfor ansiktsvann i fjeset, heller jeg det i munnen og benytter det som tannskyll mot plakk og andre ulumskheter. For sent ser jeg hva det er jeg gurgler rundt med. Min dønn seriøse dødsangst gjør at jeg kaster meg over kranen idet halsen begynner å snøre seg sammen.

Knappe tre minutter etter fadesen slår det meg at den vætede bomullsdotten jeg klasker rundt i ansiktet inneholder Listerine tannskyll, i den tro at det er ansiktsvann.

Jeg visste ikke selv at jeg hadde så mange kreative skjellsord i meg. Noen var det til og med verdt å skrive opp til senere.

Dagen begynner ikke optimalt...

Jeg legger beina mer eller mindre på nakken og løper til bilen... 

Dagen på jobb går stort sett uproblematisk, men unntak av et "snuble-i-sine-egne-ben" fall og en kaffekopp utover pulten. Men starten på dagen tatt i betraktning, kunne det gått så mye,mye verre....

Får hentet knøttet i barnehagen og på veien hjem akkompagnerer hun Tone Damli Aaberget heftig i sin nye låt som spilles på radio Norge...Bærer henne inn og får fikset en kjapp Fjorland-middag til oss begge, mens hun fremdeles hylende, henger fast i beinet mitt...

Etter middag er det ut på tur med unge og hund... Jeg drasser mitt fysisk tilbakestående legeme (på grunn av innpakkingen, får man nedsatt reaksjonstid og oppfattelsesevne.) en runde rundt "kvartalet" før vi stivfrossne (på TROSS av innpakkingen) kommer oss inn i varmen igjen.

Nå er knøttet lagt og jeg skal ikke gjøre noen verdens ting før jeg sleper kroppen til sengs om noen timer... Til helvette med klesvasken og andre gjøremål...!

Livet er ikke for amatører!

-Baronessen-

Ny jobb

Første dag i ny jobb har gått veldig fint. Nye hyggelige kollegaer og nye spennende utfordringer...Hva går den nye jobben min ut på? Jeg har ikke idè!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! ????????????

Vedlegger bilde av kontoret mitt som mine nye kollegaer pyntet opp før jeg kom....

La forøvrig hjernen igjen på jobben i dag, fant ut at han kunne ikke brukes mer like vel..han var full (fullere,fullest??)

Ærbødigest hilsen
BaronesseVon Krogh

Blondie

Da har jeg gjort det igjen...overdrevet en smule med hår-stripinga, slik at jeg er blitt superblond igjen....

Blondiner har vel ikke akkurat det beste rykte? Men vi er søte, slemme, gode og dumme mennesker  - som dere alle... Det er egentlig ikke vanskelig å oppdage blondiner. Du trenger ikke hjelp en gang, fordi de skiller seg veldig ut. Hvorfor det? Fordi vi er blonde....

Noen blondiner er kanskje veldig opptatt av utseendet, mens andre er mer opptatt av hvem som kom først av høna eller egget. Jeg selv er blond, men kinderegg blond. Det er altså at du er blond utenpå, men mørk inni... Eller blir det omvent? Å være blond er synonymt med at du er dum, og blondiner framstilles som dumme vesener... men er vi det? Eller tar det bare litt for lang tid før vi forstår sammenhengen? En dag, eller tre uker? Kanskje en måned, eller bare et år?

Blondiner kan gjøre de merkeligste ting,sies det.. Kan ta eksempler: Noen prøver å drepe en fugl ved å kaste den utenfor et stup? Men går det an?  Og plutselig en dag går de rett på vinduet. Jeg kan nok innrømme at jeg har gjort det en gang – okey da, tre ganger, men det er ikke min skyld at de vasker vinduene så godt....

Så kanskje det er sant allikevel at blondiner er dumme vesener? Men husk at ingen er perfekte...sånn rent bortsett fra meg selvfølgelig...

Ærbødigest hilsen
BaronesseVon Krogh