Kniiirk Knaaaak...

Vi bli eldre! Jeg også.. Vi blir alle eldre og eldre og eldre...

For noen av oss synliggjøres dette gjennom interessante vektøkninger, knær og skuldre som plutselig begynner å lage lyder, hodehår som sier pent takk for følget, og hud som, hva skal vi si, plutselig ikke ser så fresh ut som før.

Ikke at den så så fresh ut før heller da. Eventuelt for noen få av noen av oss.... For andre av oss har nemlig vært igjennom en periode med fullstendig irrasjonell hud en gang før. Og de av oss som har denne erfaringen, tar denne nye runden med hudelig forfall med stoisk ro, i vissheten om at det er ekstremt lav sannsynlighet for at folk på jobben kaller oss pizzatryne sånn rett opp i trynet. Og det må man jo kunne notere som en kraftig forbedring.

Så, vi blir eldre. Dette gjelder alle, tro ikke annet. Jeg merker det på ting som at jeg aldri lenger ser våken og opplagt ut (som kanskje er for at jeg sjeldent er uthvilt da man han småtroll i huset), har fått markante linjer rundt øynene og at leddene sakte men sikkert begynner å svikte.

Så det er altså grunnen til at jeg nå går rundt med en defekt arm om dagen. Skulderen orket rett og slett bare ikke mer.
Det viser seg at disse Gelé-ungene jeg har som stadig vekk mangler bein i kroppen og ikke kan gå selv noe sted, bortsett fra i motsatt retning av det vi skal, har gitt skulderen min en massiv overbelastning. Løfting av kranglefanter nå i min alder, eventuelt å dra dem etter seg, ja slik virksomhet vil kroppen min ha seg frabedt.

Så da takker den meg med en senebetennelse fra helvette, der det å løfte armen ut fra kroppen fremkaller nok smerte til å få en voksen mann til å gråte!

Så tabelettknaskende med en henvisning fra legen i neven, bestiller jeg time for sjokkbølgebehandling hos nærmeste fysioterapeut i håp om at det skal fikse problemet.

Morgenen for timen dusjer jeg (for sånt gjør man når folk skal være i nærheten av deg,og faktisk ta på deg) men dropper sminke (bare fordi jeg rett og slett ikke får armen lenger opp enn til haka for å legge på eyeliner og mascara, og det ser i grunnen fryktelig dumt ut med en liksom-øye på haka..) og slenger på noen løse klær på overkroppen (og en litt for trang bukse) da det er en utfordring å kle seg om dagen også. Fysioterapeuter er dessuten stort sett middelaldrende småfeite karer (evt damer) så det er jo ikke så himla nøye hvordan en ser ut.

Da jeg kommer inn treffer jeg en dødskjekk veltrent mann i tredveårene med de vakreste øynene jeg har sett, som jeg antar er resesjonisten..
Jeg blir dritflau over mitt sjuskete utseende men er glad møtet snart er overstått siden han skal lose meg videre til fysioterapeuten som skal behandle meg. Men når han presenterer seg med navn faller håpet i steingrunn. Han er nemlig den som skal behandle skulderen min!

Så det finnes altså fysioterapeuter som ser uforskammet veltrente ,friske og kjekke og trenings-plakataktig sunne ut. Med øyne som en gud!

Faen! Angrer bittert på at jeg ikke bare sagde av meg underarmen og brukte den venstre til å holde med slik at jeg fikk lagt på bittelitt sminke iallefall.

 Eller tatt på meg en genser som var på mote en eller annen gang i løpet av de siste 5 årene, og ikke hadde et svært hull under den ene armen.....

Han setter de isblå øynene i meg og snakker i vei om øvelser og overbelastning og annet som angår mitt besøk der. Jeg hører bare et fåtall av ord mens jeg smelter inn i iskrystallene foran meg og føler at kroppen blir gelé. Brått kommer jeg til meg selv igjen da jeg hører han ber meg ta av meg på overkroppen! Joda, til og med jeg skjønner jo at man må det når man skal blir behandlet, men nå er nå engang min overkropp ikke min beste side da jeg har født 3 barn og har en treningsvegring man kunne skrevet bok om... Og at deg i tillegg klarte å ta på meg en alt for trang bukse, og beholde den på da det å ta den av igjen ble for vanskelig som enarming, blir ikke overkroppen noe mer flatterende idet alt flesket blir presset utover og opp slik at jeg får 4 bryster og et traktordekk rundt øverste del av magen..i tillegg må jeg SITTE på benken! Inntrykket blir ikke bedre da akkurat...


Jeg har mest lyst til å dø!

Etter vridning av arm både hit og dit glemmer jeg at jeg ser ut som en gatenarkoman med siste mote fra freetex, lar flesk være flesk og henge der det vil, for det eneste jeg vil er å gi kjekkasen en skikkelig en på trynet!
Jeg kom ikke hit for å få mere vondt men for å bli fikset! Når han i tillegg klarer å si at han ikke vil behandle meg noe mer i dag siden skulderen er så vond er det like før jeg spytter på han i ren affekt! Idiot! Jeg er jo verre nå enn da jeg kom! I tillegg lopper han meg for 500 spenn når vi er ferdig og glemmer å si hadet når  jeg går! (eller var det kanskje jeg som ikke sa hadet siden jeg flau og vondbroten stormer derfra...?) Plutselig blir han skikkelig stygg og ikke attraktiv i det hele tatt. Så det så.

Når jeg kommer hjem går jeg igjennom lista jeg fikk fra legen over fysikalske institutter i området. Jeg ringer ut navn som Sigfred,Arnulf og Birgit for de kan umulig være ung og kjekk...men for å være på den sikre siden skal jeg prøve å få klint på noe mascara om ikke annet før jeg drar. For at jeg må ha behandling flere ganger, ja det må jeg, for jeg blir ikke yngre og ikke blir jeg plutselig treningsnarkoman heller!

Baronessen

Jobbsøker

Kjære jobbsøker, ikke kom her og tro at du er noe. Du er et null,du er en NAVer som sover på sofan mens du spiser hamburger fra McDonalds (hvordan fikk du råd til den slags utskeielser med dagpenger?!?!?) mens du sover.... Hvordan kan du spise og sove samtidig? uten å kveles? eller var det så slitsomt å spise burger at du sovnet? I  konfirmasjonsdressen?

Slik mener FRP at en jobbsøker ser ut....

Nå som det har gått en tid siden jeg ble permittert fra jobben,og en del jobbsøknader er blitt sendt ut uten at jeg har fått så mye som en klapp på skulderen, er det på tide å ta skjeen i en annen hånd for å finne drømmejobben,da det dessverre ser ut til at det kan bli en stund til jeg evt kan begynne på den gamle igjen..

Så da er det på tide å oppdatete CVen litte grann.

Vi starter på toppen. Navn og adresse burde vel få stå slik det gjør, men bildet kan saktens fikses litt på. Man skal ikke undervurdere visualiseringen,det er tross alt det første min nye potensielle arbeidsgiver ser når han eller hun åpner CVen min. Her må jeg velge taktisk. Jeg har et par valgmuligheter:

 Jeg kan velge et der jeg ser mest mulig fattig og utsultet ut. Da vil arbeidsgiver se hvor mye jeg trenger jobben. Problemet er bare at jeg ikke HAR et bilde der jeg ser utsultet ut...eller spesielt tynn for den saks skyld. Svampebob-kroppen ble ikke bedre i jula, for å si det sånn, og når man i tillegg har sittet på ræva foran TVen alle kveldene siden jul, og gnofla i seg en halv pose chips hver kveld, er resultatet så langt fra tynn og utsultete som det kan komme....

Alternativ to er å sende bilde med selskapskjole, manolosko og veske fra Michael Kors. Da vil arbeidsgivere føle at de trenger meg og ikke omvendt. Problemet er bare å finne disse gjenstandene, da de foreløpig ikke er i min besittelse,da jeg som sagt er permittert og har lønn som passer bedre inn i kategorien over...

Sex selger. Dette er så klart ikke et unntak når det gjelder søknad og CV-er. Jeg velger en flørtete tone gjennom teksten , og sniker diskré inn en løgn om at jeg er singel og barnløs og leter etter en person i en lederrolle. Vedlegger naturligvis et bilde der jeg blunker frekt til kameraet og har skjønnhetsfilter på snapchat på. Og for all del, her er selvsagt duckface med!

Så var det arbeidserfaringen da. Her må man plusse på og trekke fra.  Jeg var litt handy den gangen i fylla da jeg og min søster satte sammen en ikea-kommode på kun 4 timer, og det bare var et par planker og 3 skruer igjen da vi var ferdige. Nesten rett var den også. Så møbelsnekker er "close enough" og skal naturligvis med.
Det samme gjeldet Personlig trener, jeg jager jo tross alt rundt på de tre barna mine (som jeg ikke har..) 13 timer i døgnet, 365 dager i året...


En dag hjalp jeg en gammel dame med å pakke varene hennes inn i bilen ved Meny , siden hun stod dobbeltparkert og sperra meg inne og var så innmari treig til å få gjort det selv. Jeg hadde ikke hele dagen på meg liksom!!
Så medmenneskelighet og serviceminded er så klart en av mine nøkkelkvalifikasjoner. Jeg er også effektiv (når sjefen følger med).Og naturligvis kundefokusert, fordi det er et sånt fint ord. Tar også med at jeg er ekstremt positiv. Positiv til alle julebonuser ,helligdager og når jeg ser det kun en time igjen av arbeidsdagen...

Noe negativt må vel også med. Jeg velger  "Jeg kan bli for engasjert" og "Jeg trives ofte alt for godt på jobb og vil ikke gå hjem"

Sånn. Da er det bare å masseprodusere søknader og sende til alle annonsene som ligger ute på nettet. Så jeg regner med at jeg er fullbooket på intervjuer hele neste uke.

Ønsk meg lykke til a!

Baronessen

Nettroll og supermamma

Et nettroll (engelsk internet troll) er en person som har glede av å forstyrre og manipulere kommunikasjon på internett, for eksempel ved å skrive provoserende innlegg i et kommentarfelt eller føre diskusjoner på avveie ved å ta opp temaer som ikke har noe med saken å gjøre. Det kan også gjøres personangrep.

Jeg har nylig meldt meg inn i en gruppe på facebook som heter antisupergruppa: uperfekt og stolt! (ja den heter faktisk det)

Hvorfor? vel..hvorfor ikke? Her går jeg hjemme og driver dank hele dagen så noe må jeg jo foreta meg innimellom innlogginger på finn.no,webcruiter og Indeed.com.. Og ettersom de skriver en del undeholdende innlegg er det åpent for både  humring og en og annen latter når man skroller gjennom siden. Akkurat det jeg trenger jeg faktisk da arbeidsmarkedet om dagen ikke er like festlig (men like fullt noe å le av...)

Så,jeg la inn et eget innlegg da jeg hadde en litt antisupermamma -opplevelse her i forrige uke (eller supermamma spør du meg egentlig,Ninamamma!)

Jeg har fått over 300 likes og en masse morsomme kommentarer så det er tydelig at det ikke er bare meg som fant denne hendelsen en smule festlig. Men så er det alltid noen da.....

Ja jeg tissa på ungen.. men det var jo ikke akkurat sånn at jeg stilte meg opp,tok av meg buksa og TISSA på ungen med viten og vilje..... det var jo en følgeskade av at jeg hoppet av dassen for å hindre det lille hodet hennes å deise i gulvet og bli most i flisene... men det hadde kanskje vært bedre det, at ho måtte på legevakten med hjernerystelse istedenfor å måtte skifte tøy og ta en varmt skum-bad i badestampen liksom..

For alle vet jo at det å bade er det verste en 1 åring vet....(altså,iallefall etter man har fått de oppi stampen da...akkurat det kan jo være en utfordring..)

Og så har du supermammaen da.... Som bare MÅ kommentere selve skjødesløsheten og ikke det morsomme i episoden.

Supermamman som aldri har en krakk,en stol...en potte eller søppelbøtte, eller en matboks for den saks skyld, stående slik at ungene kan bruke det til å klatre på for å komme opp i høyden. 

Guttungen har til og med bygd sitt eget duplo-tårn for å kunne klatre på det og opp på kjøkkenbenken der det stod en kake. 

Så that's it,all duploen må i søpla!!! Og lekekassene - for de kan snus opp ned og klatres på. Og ut med alle lekene,for det meste kan klatres på, snubles i eller kastes på hverandre. Og da kan de jo bli skadet!!! Dessuten har jeg ikke lekekasser og ha dem i lengre siden de er kastet...

Ut med lekene,inn med bobleplasten!

Hva gjør forøvrig en supermamma på en antisupergruppe? dersom hun er så super har hun vel strengt tatt ingenting der å gjøre?

Er det for å være nettroll? Er hun,som meg, permittert fra jobb og ikke har noe bedre å gjøre? Eller HAR hun ingen jobb, siden det er en fulltidsjobb og løpe etter ungen og holde henne i hånda slik at ho ikke klatrer på noe, tar på noe eller ser på noe?? (man kan jo bli blind av å se rett på sola...) 

Ja for ungen kan jo ikke være i barnehagen, der er det jo stoler!!!

Jeg er ikke videre stolt av at jeg ikke klarte å la være å svare henne, men er innmari fornøyd med min selvbeherskelse i svaret mitt, og at jeg (foreløpig iallefall) har klart å unngå å svare henne ytterligere. For jeg har et svar, jeg har myyyye og svare... men da er det vel jeg som blir netttrollet?!

Nei, jeg er fornøyd med å være antisuper-ninja-mamma, ha unger med oppskrubbet knær og balanse... (fordi de har fått det ved å KLATRE) 

De får trøst når de slår seg, og plaster på sårene, men jeg orker ikke å begynne med kateter og stomi bare fordi jeg ikke kan gå på do når jeg må....da får vi heller ta de sjansene livet byr på, selv om det er livsfarlig!

Baronessen