Jeg fikk et litt andelenes syn på dette med alder, eller andres alder for å si det slik. Man kan kalle det en liten oppvåkning kanskje? Om det var en tidlig morgen, eller sen aften har ikke mitt gullfiskminne klar å gjøre rede for i skrivende stund, men det spiller forsåvidt ingen rolle. Jeg sitter på verandaen og nyter en kopp kaffe sammen med min stefar da samtalen begynner å involvere nærmeste naboer og andre i nabolaget. Samtalen kommer inn på en festlig aften tidligere i sommer,og jeg ønsker å presisere at dette ikke var noen festlig aften for meg, heller tvert imot...
Mine nærmeste naboer, i sene 50 årene, har en relativt svær terrasse rett nedenfor meg, og om jeg sitter på verandaen min kan jeg skue utover både badstuen, terrassen og bassenget deres da mitt lille bopel ligger noen meter høyere i terrenget enn deres. Mørket har senket seg og flombelysinga nedenfor har slått seg på. Nå er det nå engang slik at vi mennesker er født med en nyfiken sans, og når en da hører latter og fnising, høylytte rop og andre unevnelige lyder så ser man seg liksom automatisk litt rundt. Det skulle jeg ikke gjort. Det er nemlig svært tydelig at akkurat disse menneskene, i seeeene 50 årene, har fått litt for meget i glasset denne sene aftenen. For det jeg skuer når jeg titter over rekkverket på min egen veranda, er fire godt voksne mennesker, to av hvert kjønn, i full gang med nakenbading tidligere nevnte basseng - som jeg da har fullstendig utsikt over.
Vi vet jo alle, at med alderen kommer tyngdekraften, og det vi snakker om her er virkelig ikke topptrente menn eller opererte skuespillerinner. Dette er Ola Normann i naturens naturligste prakt, uten hemminger eller forsøk på å holde inn mager eller oppe andre kroppsdeler for å se bedre ut. (Dog, noen av kroppsdelene som burde ha hengt, gjorde kanskje ikke akkurat det...)
Her er det ingen hold in`s, push-up`s eller andre hjelpemidler, her er det rett og slett det gud gav oss, og mer til ettersom jeg ikke tror kosthold og trening er førstepri for disse folka.... De løper rundt omkring, tar høye stup ned i bassenget (eller forsøk på det) og hopper opp og ned. Og når de hopper, vel, da hopper resten. De ler og fniser og har det tydelig veldig gøy, akkurat slik som 18 åringer ville hatt det om de gjorde akkurat det samme. Men her snakker vi om folk som nærmer seg 60 - og grava, men stormskritt!
Jeg trekker til meg øynene og sitter forstyrret tilbake etter det jeg nå har vært vitne til. Eier de ikke sømmelighet i livet. Det er en alder for nakenbading,og 60 er ikke rette alderen..Jeg forteller denne historien til min stefar på vel passert femogfemti, hvorpå han påpeker nettopp det -.at man føler seg ikke som en seksti-åring selv om man er det. Da jeg var tjue mente jeg selv at de som var passert tredve var vel voksne folk som burde holde seg hjemme istedenfor å fly på byen som om de skulle vært tjuefem. Da jeg var tjuefem mente jeg at man burde passe på familien istedenfor å ha hjemmefester dersom man hadde passert de gylne 35..Nå som jeg selv har passert de tredve mener jeg altså at man ikke burde nakenbade dersom man ser sekstitallet i øynene..
Jeg har altså passert tredve, men føler meg ikke som en dag over tjuefem - stort sett.. Med mindre jeg roter meg inn på byens hippeste utested og ser an klientellet der, som svært ofte ikke er så mange årene over bleiealder... Da føler jeg meg som ihvertfall 27... Andre dager føler jeg meg som nøyaktig tredve når jeg står opp om morgenen og prøver å gjenkjenne mitt eget speilbilde der det stirrer tomt tilbake på meg. Dagen derpå føler jeg meg gjerne som en syttiåring..
Moralen er imidlertid, du er nettopp så gammel som du føler deg akkurat der og da. Resten er bare et tall! Så kast klærne folkens, uansett alder og kjønn, la oss hive oss med å nakenbade, bare fordi vi kan!
Baronesse Von Old
